De historiske bygningene i hovedbiblioteket

 
Hovedbiblioteket består av tre bygninger: Det gamle Rådhuset, Lorck-gården og det nyeste bygget, fra 1988. Etter at det nye bibliotekbygget på Peter Egges plass ble tatt i bruk i 1988, har folkebiblioteket for alvor satt sitt preg på det sosiale landskapet i vår tusenårige by.
 

Samtidig befinner biblioteket seg helt sentralt i det historiske kjerneområdet som var utgangspunktet for den første bydannelsen for 1000 år siden. Sagatidas Saurlid var et sted i elva der det var naturlig å legge til med båter. Denne lille bukta, eller Lona, har strukket seg inn på det området der biblioteket står i dag. I følge tradisjonen var det her liket til Olav Haraldsson (seinere den Hellige) ble ført i land etter Stiklestadslaget i 1030. For å hedre sin far, reiste Magnus den Gode ei kirke på dette stedet. Dette må ha vært ei enkel trekirke. Siden ble den erstatta av ei steinkirke. Denne ble fullført i løpet av 1100-tallet. Det er restene av denne Olavskirka som er gravd ut og avdekket i folkebiblioteket sitt overbygde gårdsrom i dag.

Kvinne som går forbi kirkeruiner

Hele det kvartalet som kalles Folkebibliotektomta har vært gjenstand for omfattende arkeologiske utgravninger, feltet er blant de aller største i Skandinavia. Det er registrert cirka 200.000 funn, og dette har bidratt til ny, fundamental viten om den tidligste historien til byen. Den gamle middelalderkirka har vært igjennom forskjellige faser opp igjennom århundrene. En tid har den vært brukt som klosterkirke. Etter reformasjonen i 1537 tok forfallet til for alvor.

Fra brua i overgangen fra det gamle rådhuset og over i nybiblioteket har en god oversikt over det rekonstruerte middelalderlandskapet rundt kirkeruinen. Mange stopper opp her. Sentralt befinner det seg fire skjeletter, som er en del av funn som ble avdekket i januar 1989. 

Etter hvert ble det reist nye hus over ruinen av den gamle kirka, dels med bruk av kleberstein fra kirkemurene. På slutten av 1600-tallet ble daværende bygning gitt til byen som rådstue. 

Det bygget som i dag benevnes Det gamle rådhus ble reist først på 1700-tallet. 

 

Hege Merakerås forteller om bygningenes historie i denne videoen fra 2020, beregnet på eldre barn. 

 

Rådhuset gjennomgikk flere ombygginger, og ble tatt i bruk som folkebibliotek i 1933.  I overgangen mellom gammelt og nytt bibliotekbygg ble det i 1994 avduka ei plate til minne om bibliotekar Johanna Matheson, som døde i tysk fangenskap i 1944. 

Etter at det etterlengta nye bibliotekbygget sto ferdig i 1988, ble de gamle rådhuslokalene satt i stand og restaurert, og biblioteket har siden hatt flere funksjoner i det gamle bygget:

Interiørbilde fra Rådhussalen med flygel

Den staselige Rådhussalen i andre etasje brukes i dag til konserter og lignende arrangementer. Dette er helt i tråd med bruken av lokalet på 1700- og 1800-tallet! 

Deler av arealet i denne etasjen rommer også musikkavdeling og samling med Trondheims-litteratur. 

I første etasje er det en historisk presentasjon av områdehistoria: "Scener fra en tusenårig møteplass". På veggene her er det bevart dekorasjoner som ble utført av seks forskjellige trønder-malere på 1930-tallet. 

Kaféen holder til i biblioteket si tidligere barneavdeling - lokalene med tilliggende kjellerrom har også ei fortid som arrest eller fangehull. Blant dem som har hatt ufrivillig opphold her, er lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og mestertyven Gjest Baardsen.

Folkebibliotekkomplekset i Trondheim består av enda et spennende element: Lorck-gården.

I dag står bare deler av våningshuset tilbake av det som engang var et helt gårdsanlegg. Dette er rester fra det eldste handelsborgerskapet i byen. Også denne bygningen har gjennomgått store forandringer i årenes løp, men det finnes originale 1700-tallselementer i det huset som er bevart.

I første etasje er den såkalte Børssalen praktfullt restaurert, og framstår i dag som et eksempel på finere borgerskapsinteriør fra midten av 1800- tallet. Begge de to restaurerte stuene i denne etasjen er vanligvis avlåst, og brukes bare ved spesielle anledninger.

Det som finnes tilbake av original bygningsmasse i Lorckgårdens andre etasje, brukes hovedsaklig til kontorer. 

En grundigere beskrivelse av de gamle bygningene i Trondheim folkebibliotek kan leses i ei brosjyre som finnes på hovedbiblioteket.