Digitaliserte bøker fra Trondheim

Det er noe uklart hva som egentlig er bakgrunnen for denne boka. Den offisielle tittelen forteller lite om hva den inneholder! Utenpå permen står det trykt ”Handel og industri- Trondhjem og omegn”, og dette er mer representativt for hva slags stoff vi finner  i den. 

Boka knyttes til Jonas Chr. Richter (1840-1915). Han tok studenteksamen i 1859, og fra 1875-1911 underviste han ved Trondheim katedralskole. Han var mest kjent som filolog, men hadde ellers også bred humanistisk bakgrunn. Det er derfor sannsynlig  at den innledende oversiktsteksten er hans verk. Det er denne teksten som kalles ”Det gamle og det nye Trondhjem”. Den består for øvrig av to deler: Trøndelagen og Nidaros (!).  

Deretter følger det som vi oppfatter som det mest verdifulle i boka: En forevisning av Trondheims (og dels trøndersk) næringsliv. Her presenteres et utvalg av foretak som var i vigør rundt 1905. Virksomheten blir beskrevet i ord og bilder, og i tillegg får vi også en god del personalhistorie i forbindelse med hvert firma og hver bedrift. Mye av dette materialet er antakelig anrettet og levert av det enkelte foretak.

Stoffet er inndelt i forskjellige næringslivsbolker. I første del (”Banker, Assuranceselskaber, skibsrederier, Aviser m.m. i Trondhjem) leter vi forgjeves etter stoff om aviser! Dette kan kanskje tyde på at trønderske foretak var invitert til å ”kjøpe” seg inn i denne boka, og at den derfor kun presenterer de som tok imot invitten. Utvalget må derfor ansees som selektivt. I det hele tatt kan det kanskje fornemmes en slags lokalentusiastisk ”frigjøringsrus/1905-effekt” av dette bokprosjektet?

”Det gamle og det nye Trondhjem”  er ei relativt vanskelig bok å finne nå til dags, så vi håper mange vil ha nytte av at den nå kan studeres på internett!

Dette er ei sentral kilde for alle som er opptatt av personalhistorie og Trondheim! Opphavsmann er Christian Thaulow (1806-1888). I tidlige år hadde han akademiske ambisjoner, men slo siden over på en kremmerkarriere. Fra 1835 med hovedkvarter i den kjente Thaulowgården ved Ravnkloa. Ved siden av forretningene, hadde han sterke, lokalhistoriske interesser. I en mannsalder samla han personalhistoriske opplysninger, som han aldri fikk publisert mens han levde. I Fortale, s. VII-VIII, datert 1876, redegjør han selv for dette livsverket sitt. Først i 1919 ble Personalhistorie gitt ut, av sønnesønnen Christian Thaulow (1864-1930). Av hans Udgiverens forord, s. V-VI, går det fram at han delvis har redigert bestefarens nedtegnelser, og dels supplert dem. 

Som det går fram, dekker  hovedtyngden av materialet personer som har levd på 1700- og 1800-tallet (fram til ca. 1870). Noen av innførslene er kortfattede, anekdotiske og overflatiske, mens andre har mer forskerpreg, er fyldigere og grundigere.

Bortsett fra de tematiske kapitlene (foran og bak i boka) er det vanskelig å finne noen klar og logisk ordning av stoffet. I boka er Registeret  plassert bakerst, mens vi har plassert det foran! Med dette som redskap, skulle det være lett å finne fram i teksten. Merk at navneinnførslene i registret oftest er supplert med yrke, profesjon og lignende. Dette kan være nyttig dersom man for eksempel søker stoff om forskjellige yrkesgrupper!

Denne boka består av seks til dels lange artikler til belysning av byens historie. Egentlig kom markeringa av jubileet litt brått på, siden det ikke fantes noen opplagt tidfesting av byens grunnleggelse. Kommunen ga historikeren Gustav Storm i oppdrag å lage en betenkning rundt spørsmålet, og på grunnlag av dette arbeidet ble det konkludert med at 997 skulle være året å feire. Storm si utgreiing er en av de interessante artiklene i foreliggende festskrift. Av spesiell interesse er ellers H. J. Huitfeldt-Kaas sin kortere artikkel om ”Trondhjems Byvaaben”, og Ludvig Daaes lange og grundige presentasjon av den katolske erkebiskoprekka i Nidaros.

Bidragene er av ”norske og danske historikere”, og utgiver var Hallvard Gunleikson Heggtveit (1850-1924). Han omtales som ”lærer, kirkehistoriker og publicist”, og hadde tilsynelatende liten eller ingen direkte tilknytning til jubileumsbyen- boka er gitt ut i Horten, og Heggtveit hadde forankring i Telemark! Boka er satt med ei skrift som kan være litt uvant for lesere anno 2006, men historieinteresserte bør kunne takle verre utfordringer enn dette! Boka har bl.a. artikler om Griffenfeldt, Thomas von Westen, Tordenskiold og Thomas Angell. Ludvig Daae har her en kortere gjennomgang av de førreformatoriske erkebiskopene i Nidaros (se Festskrift udgivet i anledning af…). Men her finner vi også en presentasjon av de protestantiske biskopene etter reformasjonen. Interessant er det også å lese Overlærer J. Richters artikkel ”Throndhjem i Nutiden”, anno 1897!