Som tittelen antyder er det altså ikke Hugo som er jeg-stemmen i boka, men Hugos bror Erkki. Guttenes mor flyktet fra Finland til Norge og faren er fra Nordland, handlingen utspiller seg i etterkrigstiden. Faren var nazist under krigen og det gjør ikke saken noe bedre for familien.
Erkki vokser opp litt i skyggen av storebroren som alltid er blid og snill og flink og som alle liker. Erkki er hans motsetning og blir også stadig lurt av broren som han uansett ser veldig opp til. Faren er litt for glad i det sterke, noe som setter sitt preg på hele familien og han lover stadig at nå er det slutt, nå skal han ikke drikke mer.
Vi får høre om en tøff barndom, med en blanding av kjærlighet og det vi i dag nok ville kalt omsorgssvikt. Som barn flest er Erkki veldig glad i sin mor, men hun synes han er for jentete og kjefter stadig – «Ikke stå og heng sånn, du står som en jente!» og faren sier «Det blir ikke mannfolk av sånt!» Erkki liker å kjenne på og ta på seg mammas klær og da han kommer over et brev Hugo har skrevet til en annen gutt hvor det står «Jeg elsker deg», så tenker Erkki, «Det gjør jeg også...»
Per Knutsen er født i 1951 på Hamarøy i Nordland. Han debuterte som forfatter i 1976 med barneboka «Gutten og ørna» og har siden utgitt mange barnebøker, ungdomsbøker, romaner for voksne og tre skuespill.
(ABG)
Boka finnes også som e-bok.
Sist oppdatert: 26.04.2017