"Døden er en sorg for de levende, de døde har ingen sorger". Slik starter denne romanen om Camilla og hennes 13-årige datter Emma. De er på ferie på Algarvekysten, men reiser etter noen dager innover i landet, til en liten landsby med bare et hundretalls innbyggere, de fleste gamle. Denne reisen blir etter hvert mer som en flukt. Vi forstår fort at Camilla og Emma er veldig utrygge. De føler seg forfulgt, både av folk på hotellet og av Martin, far og eksmann. Han ønsker den daglige omsorgen for datteren, og truer med å komme og hente dem.
Mor og datter er sterkt traumatiserte etter en alvorlig bilulykke noen måneder tidligere. De ble alle hardt skadet. Camilla spontanaborterte og hunden deres døde.
I landsbyen Vale do Barco er det en lummer stemning. Familien de leier hos viser seg å være kriminelle og en trykkende hetebølge ligger over landet.
Camilla er en ganske upålitelig jeg-forteller. Historien fortelles ikke kronologisk, og i tilbakeblikk får vi vite hva som har skjedd tidligere. Det er vanskelig å vite hvor psykisk skadet de egentlig er, og Martin mener at de begge trenger psykiatrisk behandling.
Handlingen berører også aktuelle tema som unormal tørke og voldsomme, klimaskapte branner. Dette er en intens roman med både ytre og indre spenning. Som leser blir du preget av den usikkerheten og nervøsiteten som hele tiden ligger under.
Thomas Marco Blatt er født i 1980 og skriver både lyrikk og prosa. Han skriver også for barn. Dette er hans andre roman. Han debuterte med diktsamlingen "Slik vil jeg måle opp verden" i 2006. For den mottok han Tarjei Vesaas' debutantpris. Han ble nominert til Ungdommens kritikerpris 2017 for sin første roman Varsjøen.
(UU)
Sist oppdatert: 25.04.2019