Forfatteren er født i 1986. Hun er utdanna litteraturviter, og dette er den første skjønnlitterære boka hennes.
Ytre sett så har denne boka mange likhetstrekk med en kriminalroman. Men teksten har andre siktemål enn å oppklare eventuelle forbrytelser!
Det er en ung, kvinnelig (og uerfaren) politietterforsker som fører an i denne teksten. Hun foretar undersøkelser i forbindelse med mulige kriminelle handlinger ved et omsorgssenter som er bebodd av personer med psykiske lidelser. Avsnittene i teksten er datofesta, og har form av referater fra samtaler med folk i miljøet: Pleiere, beboere og fagfolk. Etterforskeren i boka opplever «å stange hodet i muren», at hendelser tolkes eller memoreres vidt forskjellig av de berørte partene.
Som tittelen indikerer, så er det omsorgsbegrepet som står i fokus, og som blir problematisert. Vi skal sikkert også lese boktittelen som «Omsorg»! Hvordan samfunnet organiserer omsorgstjenester, men også om hvordan vi tar vare på hverandre i alminnelighet. Teksten fokuserer likevel mest på institusjoner, og i flere «samtaler» i teksten kommer en psykiater med kritiske vurderinger av norsk psykiatri. Her trekkes spesielt Reitgjerdet (i Trondheim) fram som eksempel. Også «Nesset-saken» (fra 1980- tallet) og drapene på Utøya i 2011 blir berørt og drøfta.
Boka har en åpen slutt, uten noe konkret resultat. Den passer best for lesere som er vante med å lese mellom linjene. Vi ser ikke bort ifra at den kan være et godt lesesirkelobjekt!
(Ei)
Boka finnes også som e-bok.
Sist oppdatert: 24.11.2017