Eid tar med seg datteren Alida og flytter til et nytt sted etter skilsmissen fra Gard. Drømmen er at de skal starte på nytt, og bygge seg et godt liv sammen. Eid er sykemeldt for tiden. Hun jobber egentlig med en doktorgrad, men er nå sterkt preget av samlivsbruddet og bekymringer for datteren.
Det er Eid som er jeg-fortelleren, og gjennom henne blir historien fortalt. Hun er anspent og bekymret for livet videre. På det nye stedet mangler de et nettverk rundt seg, og begge er preget av ensomhet og lengsel etter nærhet. Samtidig er tenåringen Alida i ferd med å løsrive seg fra moren, og stenger seg helst inne på sitt eget rom.
Eid forventer for mye og stiller alt for store krav både til seg selv og de hun møter. Hun har gått i terapi, og har mange klare teorier på hvordan utfordringer skal løses. Hun vil det gode, men mangler selvinnsikt og virker unødvendig påståelig og doserende på andre.
Det går ikke bra. Som leser ser vi at Eids innsats ikke fungerer som ønsket. I møtet med en nabofamilie tilspisser det seg. Slutten er åpen for ulike tolkninger.
Forfatteren skriver med humor og ironi. Det blir mye gjenkjennelig for mange, om å ønske seg en bedre fremtid, om utilstrekkelighet og dårlig samvittighet.
Språket er enkelt og lettlest. Dette er en roman som kan passe også for yngre lesere.
Ingvild Solstad-Nøis er fra Tromsø og er født i 1973. Hun debuterte med romanen "Jeg trodde det skulle bli fint å komme hit" i 2011. Dette er hennes tredje roman.
(UU)
Boka kan også leses i ebok-appen BookBites.
Sist oppdatert: 15.04.2020