De historiske bygningene i hovedbiblioteket
Samtidig befinner biblioteket seg helt sentralt i det historiske kjerneområdet som var utgangspunktet for den første bydannelsen for 1000 år siden. Sagatidas Saurlid var et sted i elva der det var naturlig å legge til med båter. Denne lille bukta, eller Lona, har strukket seg inn på det området der biblioteket står i dag. Ifølge tradisjonen var det her liket til Olav Haraldsson (seinere den Hellige) ble ført i land etter Slaget på Stiklestad i 1030. For å hedre sin far, reiste Magnus den Gode ei kirke på dette stedet. Dette må ha vært ei enkel trekirke. Siden ble den erstattet av ei steinkirke som ble fullført i løpet av 1100-tallet. Det er deler av denne såkalte Olavskirka du kan se restene av i folkebiblioteket sitt overbygde gårdsrom i dag.
Arkeologiske utgravinger
Hele kvartalet som kalles Folkebibliotektomta har vært gjenstand for omfattende arkeologiske utgravninger, feltet er blant de aller største i Skandinavia. Det ble registrert cirka 200.000 funn, noe som har bidratt til ny, fundamental viten om den tidligste historien til byen. Den gamle middelalderkirken har gjennomgått ulike faser opp gjennom århundrene. I en tid har den vært brukt som sognekirke, senere klosterkirke. Etter reformasjonen i 1537 ble fransiskanerklosteret lagt ned, og sto til forfall innen bygningen kom over i private hender.
Fra brua i overgangen fra det gamle rådhuset og over i nybiblioteket har man god oversikt over det rekonstruerte middelalderlandskapet rundt kirkeruinen med deler av den tilhørende kirkegården eksponert. Mange stopper opp her. Sentralt befinner det seg fire skjeletter, som er en del av de funn som ble avdekket i januar 1989.
Etter hvert ble det reist nye hus over ruinen av den gamle kirken, dels med bruk av kleberstein fra kirkemurene. I 1669 ble daværende bygning gitt til byen som rådstue. Rådstuen brant ned i den store bybrannen i 1681, men ble bygget opp igjen mot århundreskiftet.
Det bygget som i dag benevnes Det gamle rådhus ble reist først på 1700-tallet.
App som viser hele historien
Er du fysisk på hovedbiblioteket kan du laste ned appen "Middelalderkirken" og oppleve hele den tusenårige historien til bygget. Der kan du vandre gjennom kirkeruinene og se hvordan den så ut for 800 år siden, finne informasjon om tiden da bygget var byens rådhus, det gamle fangehullet, og biblioteksspionen!
- Last ned appen til mobiltelefoner og nettbrett med iOS-operativsystem (iPhone, iPad) her.
- Last ned appen til mobiltelefoner og nettbrett med Android-operativsystem (f.eks. Samsung) her.
Historien om hovedbibliotekets bygning
Hege Merakerås forteller om bygningenes historie i denne videoen fra 2020, beregnet på eldre barn.
Rådhuset gjennomgikk flere ombygginger, og ble tatt i bruk som folkebibliotek i 1933. I overgangen mellom gammelt og nytt bibliotekbygg ble det i 1994 avduka ei plate til minne om bibliotekar Johanna Matheson, som døde i tysk fangenskap i 1944.
Etter at det etterlengta nye bibliotekbygget sto ferdig i 1988, ble de gamle rådhuslokalene satt i stand og restaurert, og biblioteket har siden hatt flere funksjoner i det gamle bygget:
Rådhussalen
Den staselige Rådhussalen i andre etasje brukes i dag til konserter og lignende arrangementer. Dette er helt i tråd med bruken av lokalet på 1700- og 1800-tallet!
Deler av arealet i denne etasjen rommer i tillegg et studierom for litteratur om Trondheim, også kalt Trondheimsrommet.
I rådhusets første etasje finner du en historisk presentasjon av områdehistoria: "Scener fra en tusenårig møteplass".
Bibliotekskaféen holder til i lokalene som tidligere huset bibliotekets barneavdeling, lokalene med tilliggende kjellerrom har også ei fortid som arrest og fangehull. Blant dem som har hatt ufrivillig opphold her, er lekpredikanten Hans Nielsen Hauge og mestertyven Gjest Baardsen. På veggene i kaféen er det bevart vakre veggmalerier som ble utført av seks forskjellige trøndermalere og gitt til det nye biblioteket da det åpnet i 1933.
Lorck-gården
Folkebibliotekkomplekset i Trondheim består av enda et spennende element: Lorck-gården, som har navnet etter flensburgeren, kjøpmannen og skipsrederen Christian Andersen Lorck som eide gården fra 1787.
I dag står bare deler av våningshuset tilbake av det som engang var et helt gårdsanlegg. Dette er rester av en kjøpmannsgård som befant seg sentralt i det eldste handelsborgerskapet i byen. Også denne bygningen har gjennomgått store forandringer i årenes løp, men det finnes originale 1700-tallselementer i det huset som er bevart.
I første etasje er de såkalte Lorck-stuene (tidligere kalt “Børssalen”) praktfullt restaurert, og framstår i dag som et eksempel på finere borgerskapsinteriør fra midten av 1800-tallet. Begge de to restaurerte stuene i denne etasjen er vanligvis avlåst, og brukes bare ved spesielle anledninger.
Det som finnes tilbake av original bygningsmasse i Lorckgårdens andre etasje, brukes hovedsakelig til kontorer.
En grundigere beskrivelse av de gamle bygningene i Trondheim folkebibliotek kan leses i en brosjyre som finnes på hovedbiblioteket.