Petter Egge studiesamling

Peter Egge

Peter Egge ble født 1. april 1869 i Trondheim. Familien bodde først i Willmannsveita 5, siden (1876) flytta de til en gård like i nærheten- Dronningens gt. 45. Begge disse husene står fortsatt!

På side eldre dager skrev Egge et imponerende erindringsverk i 4 bind. I det første av disse: Minner fra barndom og ungdom (1948), forteller han levende og detaljert om oppvekstårene sine i Trondheim.

I 1899 flytta Peter Egge fra fødebyen for godt. Da hadde han allerede fått gitt ut et titalls bøker. Siden i livet bodde han i Oslo, avbrutt av mange og lange utenlandsopphold. Han ble gift med Anna Marie Svensen fra Østfold, en sangstudent som han hadde truffet i Paris. De fikk to barn som vokste opp: Aasta (f. 1899) og Ørnulf (f. 1910). Aasta ble gift med en serber, og hennes grein har siden hatt mindre med Norge å gjøre. Ørnulf var aktiv motstandsmann under krigen, og lenge en sentral person i Norges Kommunistiske Parti.

Over en periode på 68 år ga Peter Egge ut nesten 60 skjønnlitterære bøker. Mesteparten er prosa, både i lang og kort form. Men han skrev også mange skuespill. Sjøl om han forlot Trondheim ganske tidlig, var Trøndelag langt framme i bevisstheten hele livet (”Jeg er gudskjelov trønder”), og dette kommer i stor grad til syne i bøkene. Omtrent halvparten av utgivelsene henter handling fra Trondheim. Den beste oversikten over forfatterskapet finnes i:
Helge N. Nilsen: Temaer og historisk bakgrunn i Peter Egges trondheimsdiktning. Trondheim folkebibliotek, 2002.

Peter Egges plass

Da Trondheim folkebibliotek endelig fikk nytt bygg i 1988, ble det samtidig etablert en ny adresse. Den nye plassen, inneslutta mellom biblioteket og et nybygg mot Kjøpmannsgata, måtte ha et navn. Det var biblioteket som foreslo navnet Peter Egges plass, for å hedre en av byens mest kjente forfattere. 

Det ble litt diskusjon rundt navnevalget. Forfattermiljøet i byen støtta at navnet skulle knyttes opp mot litteraturen, men mente at det kanskje fantes bedre alternativ (Agnar Mykle, Kristian Kristiansen). En protest (som mest var av humoristisk karakter) ble avlevert fra Sanden & Løkkan velforening, som på den tida drev en aktiv kamp for å bevare det spesielle by- og veitemiljøet i strøket. Blant annet hadde de klart å unngå at området ble spist opp av parkeringsplasser og parkometer. Isteden var det anlagt en urban park på hjørnet Dronningens gate/Tordenskiolds gate. Denne hadde ikke fått noe offisielt navn, men av beboere i nærmiljøet  gikk den under det storslagne navnet Petersplassen! Dette er midt i området der Peter Egge vokste opp, og dobbeltheten i navnet gjorde dette til et genialt påfunn. Velforeninga påpekte derfor at Peter Egge allerede hadde en plass i Trondheim, og at en til ville bli en for mye. Disse fyndige innsigelsene var likevel ikke nok til å endre navneprosessen, og så vel gatenavnkomité som Teknisk avdeling i kommunen gikk inn for Peter Egges plass. Samtidig er navnet Petersplassen i allmenn bruk blant beboerne i Sanden og på Løkkan, og den er ofte utgangspunkt for gatefester og andre sosiale tiltak.

Utsmykningen av Peter Egges plass kom i stand som et samarbeid mellom billedhuggeren Bård Breivik, Norges Bank og Trondheim kommune. Utsmykningen er utført i svensk og norsk granitt i sort, rødt og grått, samt skiferheller. Les om kunsten på Peter Egges plass på trondheim.no.

Peter Egge på plass!

I 2009 er det 50 år siden Egge døde, og det er 140 år siden han ble født. Dette vekker kanskje ikke de sterkeste jubileumsfølelsene. Men vi på Peter Egges plass (Trondheim folkebibliotek) ønsker likevel å markere begivenheten! Om enn på beskjeden måte.

I 2004 fikk vi besøk av Inga Roche (f. 1933) fra Paris. Hun var datterdatter av Peter Egge. Nå var hun på besøk i bestefarens fødeby, og det var naturlig at hun var opptatt av byens folkebibliotek på Peter Egges plass. Litt seinere mottok vi fra henne en konvolutt, som inneholdt løse klipp fra et arkiv som hadde tilhørt  Peter Egge. Totalt var det rundt 130 klipp. Klippene omhandler stort sett omtaler av Egge og forfatterskapet hans. Med ett eneste unntak var alt innhold  fra etter krigen og fram t.o.m. forfatterens 90- årsdag i 1959.

Disse klippene har vi nå (ultimo 2009) arrangert i to permer, i best mulig kronologisk orden. Til sammen utgjør materialet et verdifullt innsyn i Peter Egge, hans person og forfatterskap. Klippene dekker anmeldelser av de bøkene han ga ut etter krigen (5 skjønnlitterære, i tillegg til erindringsbøkene i 4 bind). Mange klipp knyttes til feiringa av 80- årsdagen den 1. april 1949. Her får vi et klart inntrykk av den posisjonen Peter Egge hadde i den norske litterære offentligheten på den tida. Seinere i livet fikk også 85- og 90- årsdagene oppmerksomhet. Mange intervjuer gir god innsikt i forfatteren sine livsanskuelser.

Flere kjente kulturpersonligheter er representert med bidrag i dette stoffutvalget: Johan Falkberget, Kristian Elster, Eugenia Kielland, Philip Houm, Harald Beyer, Ole Øisang (kjent pressemann fra Trondheim), Gunnar Reiss-Andersen, Johan Borgen, Kåre Fasting, Inger Hagerup, Rolv Thesen, Ragnvald Skrede, Carl Fredrik Engelstad, Gunnar Larsen og Finn Bø - for å nevne de mest kjente.

Vi er glade for den gaven vi fikk fra Inga Roche! Den passer godt her på Peter Egges plass. Alt materialet i utklippspermene har vært offentliggjort tidligere. Men i samla og systematisert ordning vil det være et verdifullt og unikt utgangspunkt for alle som vil studere Peter Egge og produksjonen hans.

Fysisk inngår denne samlinga av klipp i ei Peter Egge-samling som vi nå har satt opp på Trondheimsrommet, som er et studierom for lokalhistorie. Egge- samlinga består også av et komplett sett av alle utgivelsene hans, oppstilt kronologisk. Inkludert er også noen eksempler på Egge-bøker i utenlandsk oversettelse. Videre har vi også samla sammen litteratur om Egge og forfatterskapet.