Monica Isakstuen (f.1976) debuterte med diktsamlingen «Sånn, borte» i 2008. Romanen «Vær snill med dyrene» er hennes tredje roman og for den fikk Isakstuen Brageprisen i høst.
Hovedtema i denne boka er barnefordeling og delt omsorg etter en skilsmisse, og de vanskelige følelsene hovedpersonen har rundt dette.
Karen flytter fra mannen sin. De har datteren Anna på tre år, og foreldrene må inngå avtaler om hvordan de skal dele på tida med henne. Karen synes at det er den som har født barnet som skal bo sammen med henne. Men som det moderne mennesket hun prøver å være skriver hun under på samværsavtalen med motstridende følelser. Karen strever med tanker om morsrollen. Hun er mor til Anna den uka Anna bor hos henne, men hva er hun den uka hun bor hos faren? Er hun fremdeles mor? Den første jula etter skilsmissen blir vanskelig. Etter avtalen skal Anna være hos faren, og Karen skal feire jul sammen med sin mor. Det gjør det ikke enklere at hun har et anstrengt forhold til sin mor.
Forfatteren harselerer med fagspråket som blir brukt innen området barnefordeling og delt omsorg, der begrep som « optimale utviklingsmuligheter» og « alderstilpasset kontaktflate» blir brukt.
Isakstuen gir oss et innblikk i hvor smertefullt det kan være å dele på omsorgen av et barn, og om man har opplevd dette eller ikke kan man sette seg inn i følelsene til hovedpersonen.
Boka består av korte, episodiske tekster, de korteste er på bare noen få setninger. Denne formen gir leseren mulighet til å reflektere og gjøre seg sine egne tanker. Det finnes også noen faktafortellinger om tilknytning mellom mor og barn i dyreverdenen, noen er faktiske mens andre er fantasier.
På grunn av formen er boka lettlest, men innholdet gir leseren mye å tenke og reflektere over.
Dette er den første boka jeg leser av Monica Isakstuen, men den har gitt meg lyst til å lese noen av de andre bøkene hennes også.
(KS)
Bestill boka
Boka finnes også som e-bok.
Sist oppdatert: 25.04.2017