Anders Vedal er den unge jeg-fortelleren i denne romanen. Han har nettopp begynt på studier i rettsvitenskap da han får vite at han har en alvorlig genetisk nervesykdom. Det er en arvelig sykdom, som både far og farfar døde av.
Hvordan lever man så videre med en dødsdom? Tilsynelatende er Anders rolig og tar ting som de kommer. Han virker ganske nøytralt observerende både til endringer i egen kropp og i møte med andres reaksjoner. Faren døde tidlig, og Anders kjente han egentlig ikke. Nå nøstes farens historie også gradvis opp. Gjennom familielegen David, som var en venn av faren, og i samtale med slekt og venner tegnes et bilde av faren.
Anders har lyst til å reise, - og spør vennen Jakob om å bli med. Det blir ingen langtur til Indonesia, Filippinene eller Stillehavet som Anders drømmer om. Jakob har kjæreste og vil ikke være så lenge borte. I stedet blir det en helgetur til Bergen.
Anders sin passive og litt drømmeaktige holdning til det som skjer og omgivelsene rundt han er skildret i et nøkternt språk. Språket sier likevel mye og gir oss mer en følelse for det som skjer med Anders i løpet av hans første tid med sykdommen. Sanseinntrykk skildres vakkert.
Romanen er delt inn i tre akter. Gradvis forverres sykdommen, kroppen slutter å lystre og språket svikter. Slutten blir ganske surrealistisk.
Petter Brevik er født på Lillehammer i 1994 og bor nå i Oslo. Dette er hans debutroman.
(UU)
Boka kan også leses i ebok-appen BookBites.
Sist oppdatert: 03.04.2020