Marie bor alene med sin unge sønn, Eivind. Han har nettopp startet studier på NTNU, men har fått en psykisk knekk og har nå stengt seg inne på rommet og sluttet å snakke. Marie jobber som bibliotekar, men ønsker å bli forfatter. Vi forstår etter hvert at hun ble mor alt for ung, og nå er nevrotisk og usikker i forholdet til sønnen.
De blir plutselig helt isolerte i leiligheten, etter en solstorm som er så kraftig at den slår ut strømnettet og hele samfunnet blir rammet. Alt slutter å fungere, de har hverken strøm, vann, telefon, radio eller internett. Arbeidsplassene er stengt, forretninger plyndres, sykehuset er overfylt og det er ingen steder å gå for å få hjelp. Ukene går, leiligheten blir iskald og det er slutt på maten. Det hele blir veldig klaustrofobisk. Men katastrofen fører til at Eivind kommer ut av rommet sitt og forsiktig kan de begynne å nærme seg hverandre igjen.
Dette er en dystopisk fortelling, men helt uten element av fantasy eller science fiction. Den oppleves tvert imot veldig realistisk, om en tenkt katastrofe. Historien er psykologisk og spennende.
Romanen er utformet som en dagbok, der dato, vær og temperatur registreres, - men etter hvert preges også disse notatene av den utmattelsen som gradvis rammer Marie.
Et maleri av kunstneren Lars Elling får en sentral plass i romanen, - det forestiller en hvitkledd jente med harehode.
Maries humoristiske og naive væremåte preger historien, og med stor overlevelsesevne takler hun dagene og ukene.
Gro Dahle skriver poetisk, ømt og rørende om sårbarhet, usikkerhet, fortielser og dårlig kommunikasjon. Hun er en produktiv forfatter som skriver både for barn og voksne. Hun skriver lyrikk, romaner, noveller, dramatikk, sakprosa og barnebøker. Bøkene hennes er oversatt til flere språk og hun har mottatt mange litterære priser for sitt forfatterskap.
(UU)
Sist oppdatert: 14.03.2019