Dette er historien om Sigrid og Thomas.
Vi møter Sigrid i det hun kommer tilbake til barndomshjemmet og den gamle faren, etter et samlivsbrudd. Sigrid jobber som fotograf, og tilbake i hjembygda finner hun motiver som gir henne lyst til å jobbe igjen. Det er vinter, ute laver snøen ned og landskapet er kvitt og stille. Faren hennes lager blyglassvinduer, og jobber nå med å restaurere gamle glassmalerier til stedets kirke. De stille og rolige dagene gir Sigrid god tid til å tenke tilbake på forholdet til Thomas og på hva som gikk galt. Hun møter igjen barndomsvenninnen Rita, og etter hvert finner hun styrke til å gå videre i livet.
I andre del av boka er det Thomas som er fortelleren. Han er på veg til morens begravelse på Lillehammer. Thomas er forfatter, og hans del av romanen fortelles i jeg-form. Hans fortelling er historien om hva som skjedde før samlivsbruddet. Det er hans side av saken, og plutselig så lurer vi som leser på hva som er hva. Med en åpen slutt og en forunderlig link til starten på romanen, spør man seg om historien til Sigrid bare er diktet opp av forfatteren Thomas? Denne romanen utfordrer leseren til å tolke selv.
Sigrids historie er fortalt i 3.person, og tar noe større plass enn Thomas sin del. Den kan faktisk leses som en egen liten roman i romanen.
Dette er en historie om oppbrudd, utroskap, svik, alderdom og død. Romanen handler også mye om det å jobbe som kunstner.
Forfatteren er født i 1984. Dette er hans andre roman. Han debuterte i 2014 med Ingen savner Edward Niema. Han har også gitt ut en diktsamling.
(UU)
Sist oppdatert: 10.09.2021