Meling Sele (f. 1987) debuterte med krimnovellesamlinga Likkisten i 2011. Denne romanen er hans bok nr. 2.
Handlinga foregår i stavangerområdet. Hovedpersonen Peck er i slutten av tjueårene. Han har universitetsutdanning (sivilingeniør fra NTNU) og god karrierejobb. På fritida omgås han likesinnede, gjennomgående ungkarer med såkalt god dannelse, krevende stillinger og hang til god og dyr vin.
Det er tydelig at noe butter imot for Peck. Han finner seg ikke helt til rette i all denne vellykketheten, og han tynges også av prestasjonsforventninger. Han finner ut at han vil bryte av tvert, og søker seg en jobb et stykke lenger ned på statusstigen. Han finner den i et firma som lever av å levere frukt til kantiner og arbeidsplasser. Peck er ikke åpen om sin egentlige akademikerbakgrunn. Her er et annet miljø enn han er vant med, og han oppdager at arbeidsstokken er mer sammensatt og uensarta enn han hadde trodd. Likevel er det noe som skurrer her også, og han er redd for å bli avslørt eller gjenkjent av gamle forretningsforbindelser.
Problemstillinga er interessant nok, men jeg synes ikke vi kommer særlig tett innpå kjernen i Peck sin personlighet. Best synes jeg forfatteren er i presentasjonen av arbeidskollegaen Pingu og problemer som han har å stri med. Ellers dras hovedpersonen mellom sitt gamle og nye miljø. Avslutninga er åpen og er ganske fikst komponert. Dette er et knep som ofte forekommer i kortprosa og noveller. Og siden mange har skrevet fordelaktig om novellene i debutsamlinga, så er det kanskje sånn at Meling Sele (med bakgrunn som likner mye på Becks!) lykkes best på mindre flater?! Bare en tanke.
(Ei)
Boka finnes også som e-bok.
Sist oppdatert: 22.12.2017