Karianne, som er ansatt i NAV, får beskjed om at hennes tidligere nabo Boris er død. Han hadde lagt ut på sitt livs reise til Kina men døde på veien hjem.
De var naboer i en kommunal leiegård i Oslo med fellesdo i oppgangen. Nå har Karianne kjøpt leilighet på Oslo vest og har ikke mye kontakt med sin tidligere nabo. Boris hadde et nettverk, men det blir likevel Karianne som får oppgaven som nærmeste pårørende.
Selv om Boris og Karianne hadde en del kontakt da de var naboer, føler ikke Karianne at hun står Boris veldig nær. Mens hun går gjennom leiligheten og eiendelene til Boris får hun et mer nyansert bilde av et menneske som hun har tenkt på som en sengeliggende trygdemottaker. Boris hadde ressurser men falt utenfor samfunnet av flere grunner.
Hun reflekterer også over sitt eget liv. Da hun fikk jobb og kjøpte leilighet følte hun at hun hevet seg over det miljøet hun tidligere bodde i. Det var kanskje også en av grunnene til at hun ikke hadde så mye kontakt med Boris. Etter at Boris døde tenker Karianne at hun og Boris hadde mer til felles enn hun tidligere hadde trodd.
Boka er et dykk ned i forskjells-Norge og skildrer et miljø av trygdemottakere som bor i kommunale boliger. Den er et kritisk blikk på samfunnet og viser hvor lite som skiller de vellykkede fra samfunnstaperne.
Dette er et miljø der folk har falt utenfor arbeidsmarked og boligmarked og dette fører til utenforskap og ensomhet. Det er ikke så ofte vi kommer i kontakt med dette miljøet i norsk skjønnlitteratur.Med sine knapt hundre sider gir denne boka oss et troverdig innblikk i dette miljøet.
Birgit Alm (f. 1967) er litteraturviter og jobber som korrekturleser og språkvasker i tillegg til å være forfatter.
Hun debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Endelig skal vi le i 2016.
(KS)
Boka finnes også som e-bok.
Sist oppdatert: 23.01.2019