Bokomtale: Kyrre Andreassen. For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

Innhold

Andreassen (f. 1977) debuterte med novellesamling i 1997. Den forrige boka var romanen "Svendsens Catering" fra 2006. Så denne forfatteren skriver ikke så blekket spruter!

I denne nye romanen er det hovedpersonen Krister Larsen som uavbrutt fører ordet fra første til siste side. En slik monopolistisk fortellerstemme møtte vi i "Svendsens Catering" også. Ingen andre personer i handlinga kommer til orde, alt og alle blir bedømt av hovedpersonen.

Krister er opprinnelig elektriker, men fysisk slitasje har ført til at han har måttet gi opp denne karrieren. Isteden har han blitt sysselsatt ved et opplæringsprogram for ikkenorske. Han har lite tiltro til pedagoger og didaktiske teorier, i det hele tatt har han ikke noe til overs for noe som smaker av akademia, snobberi og byråkrati. I denne skepsisen ligner han mye på andre skikkelser fra norsk populærkultur, han har mange likhetstrekk med driftsleder Roy Narvestad fra Borettslaget! Krister Larsen målbærer synspunkter som det er lett å humre til.

Men ellers er ikke Krister så lett å få tak på. Han er atskillig belest, og strør rundt seg med bevis for dette. Videre har han problemer med sinnemestring, noe han bearbeider med stort inntak av nervedempende medisin. I privatlivet strever han med å være et forbilde og et godt menneske, men han har alvorlige problemer med å finne den rette balansen i livet. Dette er noe han er fullt klar over sjøl også.

Larsen bruker mange folkelige ord og vendinger, og er på mange måter det en kaller en likandes kar. Men samtidig er han en litt skummel type, en som vi antakelig hadde valgt å holde litt avstand til i det virkelige livet. – Lett og drivende godt språk, ofte morsom tekst men med en ulmende undertone. En spennende karakterstudie!

(Ei)

 

Bestill boka

Boka finnes også som e-bok

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?