Bokomtale: Thorvald Steen. Det hvite badehuset

Innhold

Omslagsbilde av Det hvite badehusetHistorien starter med at romanens jeg-forteller får en telefon. Det er hans ukjente kusine som ringer og forteller at onkelen er død. En onkel som han heller ikke har visst noe om. Hovedpersonen i romanen har en alvorlig kronisk muskelsvinnsykdom, og han er forfatter akkurat som Thorvald Steen. Dette er en arvelig sykdom, og det viser seg at moren har latt være å fortelle han at både morfaren og hennes bror, som hun aldri har fortalt om, hadde denne sykdommen.

Med utgangspunkt i egne erfaringer forteller Steen en allmenn historie om generasjonsmotsetninger, skam og fortielse. Han viser oss hvor smertefull fortielsen kan være, og hvordan det usagte kan bli en verkebyll i en familie. Det er ingen bitter roman, fortellerstilen er knapp og usentimental. Morens hemmelighold oppleves som et overgrep, - men hun fremstilles ikke bare negativt. Sønnen ønsker å konfrontere moren, men han får ingen innrømmelse eller unnskyldning. Han kommer likevel til en viss form for forsoning med sin mor.

I romanen viser forfatteren også til den redselen og skammen man føler ved å være utenfor normalitetsbegrepet. Vi lever i et sorteringssamfunn der blant annet den medisinske utviklingen gjør at man kan "velge bort" uønskede arvelige sykdommer. Hva er menneskeverd og et verdifullt liv? Hvorfor er samfunnet vårt så redd for avvik?

Thorvald Steen er født i Oslo i 1954. Han debuterte i 1983 med lyrikksamlingen "Hemmeligstemplete roser" og har siden da gitt ut over 40 titler innen forskjellige sjangrer. Bøkene hans er oversatt til mer enn 20 språk. Han har mottatt flere litterære priser, blant annet Doblougprisen for sitt forfatterskap i 2001. Forfatteren er også kjent for sitt aktive engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter.

Boka finnes også som ebok

(UU)

Bestill boka

Boka finnes også som lydbok og e-bok.

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?